Filmfrelst

Filmfrelst #488: Paul Thomas Andersons «Licorice Pizza»

TIFF 2022: I denne festivalpodkasten fra Tromsø fordøyer vi alle inntrykkene vi sitter igjen med etter å ha spist Paul Thomas Andersons Licorice Pizza.

Blant nyårets kommende kinofilmer knyttes det særlig store forventninger til PTA (There Will Be Blood, Phantom Thread) sin nye nostalgiske Los Angeles-film, promotert som en slags pendant til Dazed and Confused (1993) og American Graffiti (1973). Desto større ble overraskelsen da vi innså at Licorice Pizzas referansenett er vesentlig mer finmasket enn som så – på godt og vondt.

Dette er en skikkelig skrue av en pastisj som sitter godt for noen av oss, mens andre i panelet etterlyser stringens og kvassere redigering av det omfattende materialet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Filmfrelst #487: Joanna Hoggs «The Souvenir Part II»

TIFF 2022: Britiske Joanna Hogg følger opp sin hittil mest profilerte film The Souvenir (2019) med en del 2 av samme fortelling, og vårt panel i Tromsø gikk den i møte med ulike forventninger.

I The Souvenir: Part II (2021) følger vi Julie (Honor Swinton Byrne) sin sorgbehandling gjennom kunsten, idet hun arbeider med sin eksamen på den nasjonale filmskolen i London. Til vår overraskelse krever ikke dette andre kapittelet i Hoggs selvbiografiske diptyk at tilskueren er kjent med forrige del – selv om hovedpersonens tilstand og «filmene i filmen» springer ut av den traumatiserende relasjonen som var omdreiningspunktet i Part I.

Sjekk også ut våre tidligere podkaster om Hoggs filmer (her, her og her), Henrik Nor-Hansens essay i spalten «Forfattere skriver filmkritikk», samt vårt intervju med Hogg fra 2020.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Roskva Koritzinsky og forfatter Maria Kjos Fonn. (Samtalen inneholder en spoiler for de som ikke har sett den første The Souvenir-filmen.)

God lytting!

Filmfrelst #486: Sean Bakers «Red Rocket»

TIFF 2022: I denne første av årets festivalpodkaster fra Tromsø diskuterer vi Sean Bakers nye film Red Rocket, som vises i konkurranseprogrammet.

Regissør og manusforfatter Sean Baker ble «allemannseie» for de fleste filminteresserte etter indie-suksessen The Florida Project i 2018. Hans energiske nye film, komedien Red Rocket, kretser rundt en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med), for så å legge sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son).

Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar handlingene deres i forsvar. På en sublim måte lykkes Red Rocket med å bli en kommentar til Trumps USA, da handlingen utspiller seg i 2016 før presidentvalget.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Live Øra Danielsen.

God lytting!

Filmfrelst #485: Hiroshi Teshigaharas «Kvinnen i sanden» (1964)

I denne episoden snakker vi om japanske Hiroshi Teshigahara og hans modernistiske mesterverk Kvinnen i sanden (1964).

På sekstitallet begynte japanske regissører for alvor å ta innover seg høymodernismen i europeisk film, og Kvinnen i sanden er merkbart inspirert av for eksempel Michelangelo Antonioni (L'avventura) og Alain Resnais (Hiroshima mon amour). Dette står i kontrast til tradisjonene som ble etablert av den japanske gullalderens mestere, og er emblematisk for den såkalte «nybølgen».

Teshigaharas magnum opus er skapt i tett samarbeid med forfatter Kôbô Abe, og drar nytte av avantgarde-musikerens Tôru Takemitsus uttrykksfulle komposisjoner, og ikke minst Teshigaharas bakgrunn som billedkunstner for å levendegjøre en absurd fortelling om hobby-entomologen Niki Jumpei (Eiji Okada, kjent for sin rolle i Hiroshima, min elskede) som tas til fange av en metaforisk sandgrop.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Filmfrelst #484: Ridley Scotts «House of Gucci» og «The Last Duel»

Ridley Scott hadde regi på to påkostede kinofilmer høsten 2021, The Last Duel og House of Gucci, lansert med noen ukers mellomrom. I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi begge, og spør: Er Scott tilstrekkelig inspirert til å løfte materialet han arbeider med?

På tross av sine imponerende 84 år, er Ridley Scott fortsatt blant de mest aktive regissørene i Hollywood. Pandemien tvang ham imidlertid til å sette noe aktivitet på pause, så The Last Duel og House of Gucci ankom begge senere enn opprinnelig planlagt, med bare et par måneders mellomrom. Førstnevnte, av flere omtalt som «ridderfilmenes svar på Rashomon», mottok gode kritikker, men har gjort det oppsiktsvekkende svakt på kino; meningene om Scotts aksent-pregede familekrønike House of Gucci er delte, men billettsalget har vært som forventet (i alle fall med tanke på omikrons ankomst i desember).

Vi starter samtalen med den ennå kinoaktuelle House of Gucci, der popstjernen Lady Gaga gestalter hovedpersonen Patrizia Reggiani i fortellingen om motehuset og slekten Guccis opp- og nedturer. Deretter skiftes deler av panelet ut, og The Last Duel havner i fokus. (Samtalen om sistnevnte starter etter ca. 48 minutter av episoden.)

Episoden inneholder spoilere for begge filmene. Ved lydopptakeren sitter Ida Cathrine Holme Nielsen, Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich.

God lytting!

Filmfrelst #483: «The Matrix Resurrections»

I denne episoden diskuterer vi en av årets mest etterlengtede filmer, Lana Wachowskis The Matrix Resurrections. Ble det mulig å gjenskape magien fra originalen (1999) og kanskje overgå de omdiskuterte oppfølgerne Reloaded og Revolutions (2003)?

Siden det ble annonsert at Matrix-universet skulle rebootes, har forventningene vært store hos flere fans i Montages, og de ble ikke mindre av en rekke lovende trailere. Vel og merke var det små illevarslende detaljer å spore, som for eksempel en radikalt omkalfatret estetikk, men i lys av åpenbare metagrep lot dette til å være meningsbærende og potensielt spennende.

Dette er for øvrig den første spillefilmen Lana Wachowski har skrevet og regissert alene, så vi spør oss: Var det Lilly Wachowski som hadde ansvaret for filmspråket og de grasiøse actionscenene i den opprinnelige trilogien?

Ved mikrofonene sitter Martin Sivertsen, Karsten Meinich, Ida Cathrine Holme Nielsen og Lars Ole Kristiansen. Samtalen inneholder spoilere.

God lytting!

Filmfrelst #482: Steven Spielbergs «West Side Story»

I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Steven Spielbergs ambisiøse og påkostede nyinnspilling av klassikeren West Side Story.

West Side Story står som en påle i populærkulturen, takket være Broadway-stykkets endeløse popularitet og Robert Wise og Jerome Robbins' ti ganger Oscar-vinnende film fra 1961. Da den levende Hollywood-legenden Steven Spielberg for et par år siden annonserte at han skulle regissere sin første musikal ble enkelte en smule avventende, da prosjektet viste seg å være en remake – selv om Spielberg har understreket at det er sceneversjonen og ikke filmen han har forholdt seg til under arbeidet.

Resultatet er likevel en av årets mest kritikerroste filmer, og vårt panel er svært entusiastiske – selv om det er små uenigheter vedrørende detaljene: Hvem er den opplagte stjernen blant de ukjente skuespillerne? På hvilke områder overgår denne 1961-filmen? Er det en fordel eller en ulempe at noen av låtene ble fremført live på settet?

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

Filmfrelst #481: William Wyler og hans filmer – del 2

William Wyler er en av Hollywood-historiens mest prominente regissører, med tre Oscar-statuetter for beste regi og en flere tiår lang karriere på øverste nivå. Vi har i løpet av det siste året dykket inn i Wylers kunstnerskap, og i denne todelte spesialepisoden av Filmfrelst snakker vi oss gjennom Wylers fantastiske filmografi.

Nedenfor presenterer vi andre del av samtalen, der vi plukker opp tråden fra del 1, som ble publisert for noen dager siden. I samtalen nedenfor går vi inn i William Wylers karriere idet han kommer hjem fra andre verdenskrig og skal returnere til det sivile liv.

Den første av filmene vi snakker om er mesterverket The Best Years of Our Lives (1946), etterfulgt av blikk på bl.a. den fantastiske rekken The Heiress (1949), Roman Holiday (1953), Ben Hur (1959), The Children's Hour (1961) og hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970).

Vi skrev litt om Wylers oppvekst og vei inn i filmbransjen i vår sak om første del av denne episoden, og avslutningsvis kan vi da også nevne at Wyler etter sin siste spillefilm trakk seg mer tilbake, og at noe av det siste han gjorde var å stille til et lengre intervju i 1981, bare noen dager før han døde. (Intervjuet er en del av denne dokumentaren om Wyler.)

Vi anbefaler alle våre lyttere å se så mange som mulig av William Wyler-filmene vi omtaler i denne todelte episoden – de fleste av dem er tilgjengelig enten på fysisk format eller digitalt.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Erik Vågnes og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Filmfrelst #480: William Wyler og hans filmer – del 1

William Wyler er en av Hollywood-historiens mest prominente regissører, med tre Oscar-statuetter for beste regi og en flere tiår lang karriere på øverste nivå. Vi har i løpet av det siste året dykket inn i Wylers kunstnerskap, og i denne todelte spesialepisoden av Filmfrelst snakker vi oss gjennom Wylers fantastiske filmografi.

Nedenfor presenterer vi første del av samtalen, som starter med at vi introduserer prosjektet og hva som inspirerte oss til å sette et særlig fokus på Wyler. Vi begynner vår gjennomgang med Hell's Heroes (1929), og avslutter med den siste filmen Wyler lagde før han vervet seg til de alliertes styrker under andre verdenskrig, Mrs. Miniver (1942), og den mest kjente han lagde i krigen, Memphis Belle (1944). I del 2 av episoden  – som publiseres om noen dager – plukker vi opp samtalen med Wylers første film etter krigen, The Best Years of Our Lives (1946), og følger den videre karrieren hans gjennom 1950- og 60-tallet, frem til hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970).

William Wyler døde i 1981, og hans liv og arbeid overlappet ved flere anledninger med både viktige epoker i filmhistorien og noen av det 20. århundres sentrale politiske begivenheter – som gjør Wylers historie rik på høydepunkter. Han ble født i 1902 i den lille byen Mulhouse som ligger i krysningspunktet mellom Frankrike, Tyskland og Sveits, men utvandret i 1921 til USA der morens fetter, Carl Laemmle, tidlig på 1900-tallet hadde fått fotfeste i den helt ferske filmbransjen, og nå ønsket sin unge europeiske slektning velkommen. I 1915 hadde Laemmle flyttet sitt filmselskap Universal Pictures fra New York til Los Angeles, hvor han etablerte Universal City Studios på et jorde i San Fernando Valley. Etter noen år på østkystkontoret flyttet Wyler til Hollywood i 1923, og steg raskt i gradene fra ryddegutt til regissør hos Universal.

Vi har sett og undersøkt så mange Wyler-filmer som mulig for dette prosjektet, men de kortere stumfilmproduksjonene – «two-reel westerns» – han begynte med hos Universal er i all hovedsak vanskelig å få tak i, så det falt seg naturlig å begynne med Wylers lyd- og langfilmgjennombrudd Hell's Heroes fra 1929 (utgitt på DVD av Warner Archive Collection). Av de andre filmene vi går gjennom i denne første delen kan vi nevne at både Dodsworth (1936), Jezebel (1938) og Mrs. Miniver også er utgitt, og til salgs på Blu-ray hos Platekompaniet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Erik Vågnes og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Filmfrelst #479: Céline Sciammas «Lille mamma» – live fra Vega Scene

I denne live-episoden av Filmfrelst vender vi tilbake til Céline Sciammas Lille mamma, og snakker om filmen med publikum på Vega Scene i Oslo.

Vi har tidligere laget flere live-episoder av Filmfrelst, men dette er den første som inkluderer publikum i samtalen. I samarbeid med distributøren Arthaus arrangerte vi en visning på Vega Scene, etterfulgt av en samtale foran lerretet. Vi oppfordret alle i salen til å dele sine tanker om Lille mamma, og de som grep mikrofonen bidro til å åpne opp en film vi har fortsatt å snakke om gjennom hele 2021 – helt siden vi så den for første gang, under den digitale Berlinalen i februar.

Etter suksessen med Portrett av en kvinne i flammer (2019), har Céline Sciamma omsider blitt allemannseie blant filmelskere. Med Lille mamma («Petite maman») returnerer hun til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016), og forteller om det ofte kompliserte forholdet mellom barn og deres foreldre. Det er en såkalt «liten film», med få rollefigurer og settinger – produsert under pandemien som den er — og den audiovisuelle fortellerstilen kan minne om (spesielt utsøkte) billedbøker.

Ved mikrofonene på scenen sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder spoilere.

God lytting!