Filmfrelst

Filmfrelst #518: Venezia 2022 – Darren Aronofskys «The Whale»

Venezia 2022: En av filmene det har vært knyttet størst forventninger til i forkant av årets festival er Darren Aronofskys The Whale, et drama om en sykelig overvektig mann som ønsker å bli gjenforent med sin datter.

Da Aronofskys mother! (2017) hadde premiere på Lido for noen år siden, lot ikke reaksjonene vente på seg – og de sprikte i alle retninger (inkl. hos oss på Filmfrelst). The Whale ble møtt av brusende jubel etter pressevisningen, for så å motta både svært positive og negative kritikker. Aronofsky er altså ikke fremmed for å splitte sitt publikum. Er han en stor humanist eller en pompøs kyniker?

Brendan Fraser (som nok fortsatt er best kjent fra Mumien-filmene) gjør et formidabelt comeback i hovedrollen og medvirker i alle filmens scener. Hele historien utspiller seg i en liten leilighet og er basert på et teaterstykke (av Samuel D. Hunter), men regien gjør begrensningene til sin store fordel. Vil dette stå igjen som den mest vellykkede «pandemifilmen»?

Foran mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Madsen Hestman. Episoden inneholder ikke spoilere.

God lytting!

Filmfrelst #517: Venezia 2022 – Lars von Triers «Riget Exodus»

Venezia 2022: Lars von Trier er tilbake og skaper kaos på Lido! Riget Exodus er festivalens store begivenhet, og kultseriens mange fans kan glede seg.

Riget Exodus er «lorte røvmytologisk», for å si det med ord hentet fra von Triers eget vokabular. «Chaos reigns»! Søvngjengeren Karen, som vi husker fra Idiotene (Bodil Jørgensen), blir frustrert idet Rigets andre sesong brått avsluttes og stiller flere nye spørsmål enn den gir svar. Hun kikker oppgitt på baksiden DVD-coveret og ser seg nødt til å oppsøke Rigshospitalet midt på natten...

Vi snakker bl.a. om Riget Exodus sin makeløse rollebesetning, Lars von Triers umiskjennelige humor og seriens utforming, men unngår store spoilere. Serien hadde verdenspremiere i Venezia denne uken, og kan strømmes fra 9. oktober på Viaplay.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

Filmfrelst #516: Venezia 2022 – Luca Guadagninos «Bones and All»

Venezia 2022: I denne første episoden fra årets filmfestival i Venezia rapporterer vi om Luca Guadagninos nye film Bones and All med Timothée Chalamet (Call Me by Your Name) og stjerneskuddet Taylor Russell (Waves) i hovedrollene.

Bones and All er en romantisk kannibal-horror og road movie, og den italienske regissørens første distinkt amerikanske film. 18 år gamle Maren (Russell), en fremmedgjort kannibal, må forlate stedet der hun og faren bor etter å ha bitt av fingeren til en venninne, og slynges ut på en identitetsreise. På veien gjennom det amerikanske landskapet møter hun «artsfrenden» Lee (Chalamet), som hun forelsker seg i, og sammen forsøker de å finne seg til rette i samfunnet og samtidig stilne sin kjøttsult.

Dette er andre gang Guadagnino gir seg i kast med skrekkfilmsjangeren, og som med sin nytolkning av Dario Argentos Suspiria (2018) velger han en høyst ukonvensjonell tilnærming. Panelet er ikke helt enige om hvorvidt dette lykkes til det fulle i denne runden, men selv om diskusjonen går detaljert til verks inneholder episoden ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

Filmfrelst #515: Seriefrelst – «Obi-Wan Kenobi» og «Star Wars»-seriene

I kjølvannet av braksuksessen The Mandalorian har Disneys serieskapere smidd mens jernet er varmt, og i løpet av få år har vi fått servert en jevn strøm av episodisk live action fra Star Wars-universet.

Vi laget en Seriefrelst-episode om The Mandalorian før jul 2020, og vårt podkastpanel vender nå tilbake for å diskutere miniserien Obi-Wan Kenobi (som på forsommeren ble sluppet på Disney+). Der får vi et gjensyn med Ewan McGregor i rollen som Obi-Wan, som han gestaltet i prequel-trilogien til George Lucas. (Som kjent ble Obi-Wan først gang spilt av Alec Guinness i Star Wars: A New Hope).

Vi benytter også anledningen til å fordøye de tre årene som har gått med Star Wars «på liten skjerm» – som inkluderer den første sesongen av The Book of Boba Fett, som vi også får tid til å diskutere. Episoden inneholder spoilere for alle disse nevnte seriene.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen.

God lytting!

Filmfrelst #514: En samtale med Martin Sofiedal og Emanuel Nordrum om Netflix-filmen «Blasted – Gutta vs Aliens»

Martin Sofiedals sci-fi-komedie Blasted – Gutta vs Aliens er en ny norsk spillefilm som i dag har verdenspremiere på Netflix, og i denne episoden av Filmfrelst møter vi regissøren og hans manusforfatter Emanuel Nordrum til en samtale om prosjektet.

Det har blitt laget mye sjangerfilm i Norge de siste 15 årene, men få – om noen – av disse har vært sci-fi-komedier. (Jens Liens Den brysomme mannen [2006] er kanskje det nærmeste vi kommer, og det er en ganske annen type film enn Blasted.) Så det er gledelig å se at den norske filmkulturen nå utvides med Sofiedals lekne, upretensiøse film – som både henter inspirasjon fra andre filmer, med britiske Edgar Wright som en særlig sentral referanse, og «virkeligheten» i form av de mange mytene om UFO-observasjoner i Hessdalen. Manuset er skrevet av spillefilmdebutant Emanuel Nordrum, og opptakene til Blasted ble gjort av Sofiedal i fjor med et helnorsk crew og som en originafilm for Netflix, produsert av Are Heidenstrøm hos Miso Film.

I praten vår nedenfor med Sofiedal og Nordrum får vi høre mer om hvordan ideen til Blasted ble utviklet, og historien om da de to møttes på en «blind date» for et mulig kreativt partnerskap – og hvorfor de begge følte det var en sjeldent god match. Sofiedal deler også en rekke anekdoter om betydningen av lasertag, uformelle pitchemøter, avgjørende telefonsamtaler – og videre utbroderer de to om engasjementet de deler for sjangerfilm og de mange visuelle mulighetene man får av å leke seg med filmspråkets muligheter. Samtalen med filmskaperne ledes av Montages-redaktør Karsten Meinich.

Blasted er tilgjengelig på Netflix fra og med 28. juni – altså i dag – og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Filmfrelst #513: Forbudt på kino, episode 6 – Historien om Statens Filmkontroll

I podkastserien Forbudt på kino har vi denne våren satt fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, først med blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996), og deretter i bredere forstand. I denne sjette og avsluttende episoden forteller vi historien om Statens Filmkontroll.

I de fire første kapitlene av denne serien – her finner dere alle episodene – snakket vi med personer som spilte sentrale roller i historien om hvordan Crash ble nektet visning i Oslo høsten 1996, og fikk et helhetlig bilde av beslutningene bak og konsekvensene av at Crash ikke ble tillatt visning på hovedstadens kommunale kinoer. I femte episode utvidet vi perspektivet og fortalte historien om rettssaken mot filmklubben Himmel & Helvete i 1995.

Og nå, som en slags oppsummering, setter vi fokus på Statens Filmkontroll – det statlige organet for filmsensur i Norge, som ble etablert i 1913 med hjemmel i den første norske kinoloven av samme år. I 1993 ble navnet endret til Statens filmtilsyn, før organisasjonen ble innlemmet i Medietilsynet i 2005. Vår gjest i denne episoden er medieviter Vegard Higraff, som i 2017 kom med boken Sensurert – Historien om Statens Filmkontroll (Kolofon forlag), og i samtalen nedenfor diskuterer vi hvordan filmsensuren har preget norsk kino- og filmkultur og på hvilken måte kontroversene på 1990-tallet ledet mot det som til slutt ble et frislipp på 2000-tallet.

8. juni vedtok for øvrig Stortinget at den statlige forhåndskontrollen av kinofilm avvikles, og oppgaven med å sette aldersgrenser på film – som frem til nå har vært håndtert av Medietilsynet – settes ut til distributørene selv. I lys av dette kan man si at denne avsluttende episoden av serien Forbudt på kino også passende nok sammenfaller med slutten på statlig filmsensur i Norge.

God lytting!

Filmfrelst #512: Cannes 2022 – David Cronenbergs «Crimes of the Future» og Claire Denis’ «Stars at Noon»

Cannes 2022: I denne femte podkasten fra årets Cannes-festival diskuterer vi de nye filmene fra David Cronenberg og Claire Denis.

David Cronenberg har fått mye fokus på Montages denne våren, ettersom vi nylig bragte hans mesterverk Crash (1996) til Oslos kinoer (les mer om prosjektet her). Det er hele åtte år siden sist den kanadiske mesteren hadde premiere på en ny film (Maps to the Stars, også i Cannes), og med Crimes of the Future returnerer han dessuten til body horror-subsjangeren (for første gang siden ExistenZ, 1999).

Forventningene har derfor vært enorme, til tross for filmens åpenbart lave budsjett. Ble de mulige å leve opp til? Eller har Cronenberg laget sin minst vellykkede film? Panelet er svært uenige. Det er også tilfellet når samtalen beveger seg videre til Claire Denis' Stars at Noon, med Margaret Qualley i hovedrollen. En slags erotisk thriller med høy luftfuktighet, satt til Nicaragua og et ullent politisk bakteppe, som kun begeistret et fåtall kritikere i Cannes, men likevel ble belønnet med juryens Grand Prix under prisutdelingen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Sveinung Wålengen, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Filmfrelst #511: Cannes 2022 – Hirokazu Kor-edas «Broker» og Park Chan-wooks «Decision to Leave»

Cannes 2022: I de siste dagene av filmfestivalen i Cannes har to av Asias fremste regissører presentert nye filmer, og i denne episoden snakker vi om begge: Hirokazu Kor-edas Broker og Park Chan-wooks Decision to Leave.

I 2018 vant japanske Kore-eda Gullpalmen for Shoplifters, høyst fortjent, og etter å ha presentert franskspråklige Sannheten («La vérité») i Venezia i 2019, er han nå tilbake i Cannes med Broker – hans første produksjon som utspiller seg i Sør-Korea. Og siden koreanske Park Chan-wooks Decision to Leave denne uken har blitt vist side om side med Kore-edas film, samlet vi praten om disse to i én og samme episode.

På kveldens prisutdeling i Cannes ble for øvrig begge filmene hedret av juryen: Broker-skuespiller Song Kang-ho fikk prisen for beste mannlige hovedrolle og Park Chan-wook fikk prisen for beste regi.

Ved mikrofonene er Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen, og diskusjonen nedenfor inneholder ingen spoilere for noen av filmene.

God lytting!

Filmfrelst #510: Cannes 2022 – «Aftersun» og «De humani corporis fabrica»

Cannes 2022: I denne podkastepisoden fra Cannes snakker vi om to av de beste filmene vi har sett til nå på festivalen, Charlotte Wells' Aftersun og Lucien Castaing-Taylor og Verena Paravels De humani corporis fabrica.

I sideseksjonen Kritikeruken vises filmer av første- og andregangsregissører, og dette programmet er vanligvis en sikker kilde til oppdagelser – så også i år. Skotske Charlotte Wells deltar i Kritikeruken med sin første langfilm Aftersun, og vårt panel er enige om at dette er festivalens hittil beste fiksjonsfilm. På den andre siden har vi også blitt slått i bakken av den etnosensografiske dokumentaren De humani corporis fabrica (som vises i Quinzaine des réalisateurs), regissert av duoen Castaing-Taylor/Paravel, som sist imponerte oss med sin kompromissløse kannibaldokumentar Caniba i Venezia i 2017 (diskutert i Filmfrelst #279).

Begge filmene står i fokus i samtalen nedenfor, og i første del om Aftersun snakker vi om en del ulike scener og motiver i detalj, så selv om det ikke egentlig er spoilere, kan de som ønsker å vite absolutt ingenting om filmen – utover at den er en stor oppdagelse og høyst sannsynlig vil stå igjen som en av årets beste – hoppe rett til praten om De humani corporis fabrica (starter omtrent 40 minutter inn i episoden).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Truls Foss og Pernille Middelthon.

God lytting!

Filmfrelst #509: Cannes 2022 – Mia Hansen-Løves «Un beau matin» og Arnaud Desplechins «Frère et soeur»

Cannes 2022: Filmfestivalen i Cannes er nå midtveis, og i denne omfangsrike podkastepisoden har vi to franske filmer som hovedfokus – Mia Hansen-Løves Un beau matin og Arnaud Desplechins Frère et soeur – samtidig som vi sneier innom en rekke andre filmer sett i løpet av den første Cannes-uken.

I tillegg til å være verdens viktigste filmkulturelle begivenhet, er det er ingen hemmelighet at Cannes-festivalen også er et enormt betydningsfullt utstillingsvindu for fransk film. Det vises alltid et tosifret antall lokale titler rundt om i de ulike programseksjonene, og blant de etablerte franske regissørene vi i år har knyttet størst forventninger til finner vi nettopp Mia Hansen-Løve og Arnaud Desplechin.

Begge har vært produktive de siste årene, og deltok også på fjorårets Cannes-festival – med henholdsvis Bergman Island (i hovedkonkurransen) og Deception (utenfor konkurransen). I år er Hansen-Løve invitert til Quinzaine des réalisateurs med Un beau matin, mens Desplechin er tilbake i hovedkonkurransen (hvor han sist var å se i 2019 med Roubaix, une lumière). 

Episoden inneholder ingen spoilere om noen av filmene vi snakker om, og etter diskusjonen om Hansen-Løve og Desplechin, flytter vi blikket til en rekke ulike titler panelet har sett, som bl.a. George Millers Three Thousand Years of Longing, Riley Keough og Gina Gammells War Pony, og Pietro Marcellos L'envol ("Scarlet").

Ved mikrofonene sitter Roskva Koritzinsky, Karsten Meinich, Benjamin Yazdan og Truls Foss.

God lytting!